Sunshine reggae

Så er sommeren over oss igjen, selv om det ikke er særlig merkbart. Det er surt, guffent og kaldt, både i overført og bokstavelig forstand. Før var sommeren alltid lang og sorgløs – og varm. Nå får vi alt sommerværet komprimert i april, med to ukers varmerekord. Så begynner høsten. Men bevares, høsten kan være fin den, bare man er godt kledd.

Og godt kledd, det er vi. Fine skjorter med logo på, med matchende slips, sekk og vannkaraffel. Her skal vi gå og briske oss i hele sommerferien, vel vitende om at vi er del av et velsmurt maskineri som har skaffet oss et saksbehandlingssystem i særklasse og en døgnåpen forvaltning på internett som fungerer til alles tilfredsstillelse. Egentlig er det vel ikke noen vits i å komme tilbake på jobb i august, brukerne våre klarer seg jo så godt på egen hånd nå. Tekniske feil er en saga blott, og prosedyrene er blitt så effektive og selvforklarende at brukerstøtte har gode dager med lange kaffepauser og nitid ferieplanlegging. Lønnsnivået er jo også blitt så svimlende at man klarer seg godt bare på de høye bankrentene. «Har’u tatt da’ene dine, ’a?» sa vi før. «Å ska du bruke rentene på, ’a?» sier vi nå.

Men arbeidet adler jo både mann og kvinne, så det skulle ikke forundre meg om samtlige er på plass igjen ved feriens slutt, om ikke annet, så av gammel vane. Og vanens makt er stor. Brukerne våre stiller nok opp de også, av gammel vane. Noen kommer sikkert også til å ringe brukerstøtte, kanskje bare for å slå av en prat, få noen ferietips. Og vi skal nok stille opp. Mens bankkontoen vokser helt av seg selv og brukerne våre koser seg med alt det vi ut av vårt hjertes godhet har å tilby. Vi tar ferie med verdens beste samvittighet, og kommer tilbake med krum hals og fornyet styrke.

God sommer!


Lindgren (c) 2018