Stadssprog – hvad nu?

Det er ikke lite som skal på plass når to mastodontiske byråkratmaskiner skal slås sammen. Med sosialtjenesten og kommunene på slep, er det nok et og annet som må avklares og justeres. Heldigvis har vi kompetente folk blant oss som har vært med på omstillinger før, så det rent teknisk/administrative skulle være ren plankekjøring.

Det som imidlertid bekymrer, er det språklige aspektet. Her i Aetat har vi som kjent vårt eget språk, som er elsket og hatet i forskjellig grad. Det er ille at man må tråkke rundt i etaten i flere år før man får tak på hva som diskuteres internt, selv om presisjonsnivået naturligvis er svimlende. Vi har eksempler på ord nesten fullstendig uten innhold (benchmarking, avklart), ord med for mye innhold (handlingsrom, styringsdialog, formidling, veiledning), ord som så å si betyr det samme, men ikke helt (jobbsenter/mottak, nettbruker/jobbskifter/cv-bruker) og begreper der den leksikalske betydningen og det semantiske innholdet er på kollisjonskurs (inntektssikring). Stikk innom et Aetat-kontor og be om en forklaring av disse begrepene. Ta med termos og sovepose (og godt humør).

Det tør være nokså uproblematisk å slå fast at Aetat-språket er ubrukelig og bør skrinlegges. Man våger også den påstand at situasjonen er til forveksling lik hos fusjonskandidatene. Innen 1. juli 2006 må vi derfor ha et nytt språk på plass, tilpasset brukerne våre.

Forslag til løsning: Vi kidnapper Per Egil Hegge, Sylfest Lomheim og Petter Schjerven, stenger dem inne et halvt års tid og kiler dem under føttene til de har produsert flerbindsverket: Norsk arbeids- og velferdsordbok. Som premie kan de til gjengjeld innkassere evig ventelønn, fulle pensjonsrettigheter og et utvalg utgåtte profilartikler.


Lindgren (c) 2018